Ellen (Ella) Hansine Elise Johnsen

Kjære mor

Du va en herlig kombinasjon av varme, snillhet, latter og kjærlighet. For oss har du vært en trygg og omsorgsfull person i livan våres. Det kommer til å bli tomt, og det kommer til å ta tid for å forstå at du ikke e her mer. For du og huset i Ersfjorden har alltid vært der. Men en ting skal være sikkert – du har gjort familien og jorda rundt dæ til et bedre sted, og det kommer vi til å ta med oss videre – for alltid.

Døra i Ersfjorden har alltid vært åpen for oss. Du fikk alle til å føle sæ velkommen og ivaretatt, og du va alltid like glad for å få besøk. Det va så vidt vi hadde rukket å komme inn døra før du ville servere oss nåkka. Skuffelsen din når vi sa at vi va mett va til å ta og føle på, så da tok vi gjerne en porsjon til. Det her va også viktig for dæ både på sykehuset og sykehjemmet, uansett kordan form du va i. Det va så viktig for dæ at vi skulle føle oss velkommen, og mor, det gjorde vi. Det har alltid vært en ekstra plass ved bordet og ei ekstra seng å sove i.

Du va den stiligste dama i Ersfjorden. Du pynta dæ alltid fint med kjole eller skjørt. Du hadde ofte fine farga og mønster på dæ. Smykka og ringa hadde du på dæ hver dag, også på sykehjemmet. Vi sa ofte at du va så fin, og da svarte du alltid «åja, syns du det?». Huset sto selvfølgelig i stil med dæ, og det va blomster og passende gardina til sesongen.

93 og et halvt år e en eneste stor livsreise, og du har opplevd mye, på godt og vondt. Du har måtte tålt mye, og spesielt savnet etter far og onkel Gunnar har vært tungt å bære. Men du har vist en utrolig styrke. Du kunne være engstelig og hadde dine helseplaga. Men du va likevel så utrolig takknemlig, og sa ofte at du hadde det så godt. Det sa du også på sykehjemmet, og det va så godt å høre selv når vi visste at du helst ville være hjemme i den gode, varme stua di. Og selv om du hadde ditt, så bekymra du dæ over kordan vi andre hadde det, både fysisk og psykisk, gammel som ung. Din omsorgsevne har vært beundringsverdig, og nåkka som æ tror alle i familien har lært og tar med sæ fra dæ.

Du har hatt mange persona å være glad i, og mange persona som har vært glad i dæ. Du har vært mye bekymra og redd for oss. Etter hvert lærte æ at den beste strategien va å fortelle ka æ hadde gjort etter æ hadde gjort det. Skulle noen ut å reise, kunne det ødelegge nattesøvnen din. De gangan æ og mamma har vært på reise sammen, så har vi så vidt landa før mamma skulle sende dæ ei melding om at vi va trygt fremme. Det va tydelig at du brydde dæ veldig om alle rundt dæ.

Æ vil huske dæ som ei med vilje. Du kunne være så utrolig sta når du først hadde bestemt dæ for nåkka. Æ huske en gang at vi skulle bake bolla ilag, og æ hadde kjøpt melange og ikke meierismør. Da gikk det ikke å bake, selv om det står tydelig på melange-pakken at det egne sæ godt til baking. Det endte faktisk med at mamma måtte komme kjøranes med meierismør. Som den tenåringen æ va så himla æ nok litt med øyan og vi flirte av det, men siden da har æ kun hatt meierismør i kjøleskapet. Vilje viste du også på sykehjemmet og de siste dagan før du sovna inn. Du svarte tydelig ja eller nei. Du visste ka du ville.

Du ønska å hjelpe der du kunne, og strakk dæ langt for å gjøre det, som å fly til Finnmark med flyskrekk i snøstorm for å hjelpe ho mamma og pappa. Det va derimot ikke like lett for dæ å spørre om hjelp. Helst ville du gjøre alt sjøl, men etter hvert som du blei eldre trengte du mer hjelp. Vi har malt hus, klippa gress og raka plen. Skifta gardina, vaska og pynta til jul. Å hjelpe noen som alltid har hjulpet andre, har vært en selvfølge og en stor glede.

Det e mange minna æ kunne fortalt om men det æ kommer til å huske best, det e kordan du fikk mæ til å føle. Følelsen av å komme inn i stua di. Følelsen av at her va æ velkommen og trygg. Vi har grått og flirt sammen. Du har lagd uendelig med måltid og stekt tusenvis av vafle. Du har passa oss. Du har pakka oss inn i dyna og sunget godnattasanga til oss. Så fra alle oss til dæ, kjære mor, skal vi etterpå høre Blåmann, blåmann. Med den sangen har du trøsta oss og betrygga oss, og den vil vi at du skal ha med dæ dit du skal no.

Kjære mor – takk for alt du har vært for oss.

Kristine Mikkelsen

Kvil deg nå kjære tante ella.snefuggene legger seg på ruta mi der blonde gardinen du hekla t mæ henger.. ♥️

Bjørg

Takk for gode stunder🌹Savner deg tante Ella❤️

Kirsten

Hvil i fred kjære tante Ella ❤ Gunn Christine Høyland

Gunn Christine Høyland

Hvil i fred kjære tante Ella ♥️🕊️♥️

Karin Tønnessen

Hvil i fred snille tante Lita ❤️

Torhild

Hvil i fred, gode tante Ella❤️

Tone Nan

Hvil i fred tante ❤

Britt Pettersen

No kan du hvile, mor. Du var tvers gjennom snill og omsorgsfull. ❤️

Tone e

Sov godt, tante «Lita» ❤️

Monica

Sov nå Mor,du har fortjent å hvile nå. Du var for alle andre til enhver tid i ditt liv. Takk og farvel.

Gerd-Eva Mikkelsen

• Eva Johnsen

• Bjørg

• Jill Martinsen 🌹

• Ann Irene Karlsen

• Ann-Karin Jensen

• Anne

• Venche Berglund

• Sylvi Johanne

• Gunn Christine Høyland m / familie

• Ingeborg

• Hilde Rita

• Grete Marie

• Karin

• Ingerlise Pareli Sørbøe Hvil i fred kjære Ella♡

• Lilly Nilsen

• Oddbjørg Heggelund

• Irene Skjerpen

• Stein Roar Sørensen

• Tove Lill Myreng

• Hans Lennart

• Christine m/familie

• Marit Lund

• Elisabeth, Kenneth, Noah og Theodor

• Kristin

• Geir Florholmen

• Siw-Merethe Edvardsen

• Mariann

• Lillian Nilsen

• Sebastian Johansen

• Torhild Pettersen

• Roy-Inge

• Marianne og Jørn

• Yury Sumarokov

• Grethe

• Kenneth

• Sigurd

• Gunn Norum Eidesen

• Tone Nan

• Marita

• Tom Jøran

• Lill-Hege

• John

• Britt Pettersen

• Jonny Pettersen

• Birger og Jelena Johnsen

• Lise Loktu

• Vilde og Sigri

• Belinda

• Tina

• Bjørg og Tor Edgar

• Anne Johansen

• Nina Nordgård.🌹

• Kirsti Thomassen m/fam

• Tone e

• Monitha

• Randi Fjæreide

• Kristine