Edvard Adrian Sandør

Når jeg tenker på Edvard, tenker jeg visdom, trofasthet og raushet. Du blir savnet.
— Øyvind J. Karstad

Kunngjøringen i «Nordlys» 27.10.20 var uventet og vond, den om at Edvard Sandør ikke er mer. Det vekker minner fra 1930-40-årene, da vi var skolekamerater på folkeskolen på Tennes. Minnene er udelt positive. Senere har vi bare sporadisk truffet hverandre, men hver gang en hyggelig berikelse.
Nå kjennes sorg og savn, og jeg føler med dere, hans nære etterlatte. Men så sies det i Den gamle boka at man ikke skal sørge som om man var uten håp.
Takk for gode minner.
— Sverre Skoglund

Det føles som en hel vegg er falt bort fra Grønnegata 101, Misjonskirken Frimisjonen. Ja, intet mindre. Edvard, denne hedersmann og klippe var av hel ved.
Fylkesrevisorens nøyaktighet, fulgte han i all hans «gjøren og laden».
Selv ble jeg kjent med han fra tidlig barndom, da han bodde på hybel hos mine foreldre på Storgatbakken. Deres vennskap med Edvard og Esther varte livet ut.
Gjennom min barndoms- og ungdomstid, med tilknytning til Misjonskirken Frimisjonen, opplevde jeg Edvard som en av drivkreftene.
Jeg sier ikke takk og farvel, men takk og på gjensyn. Fred over og med ditt minne.
— Jack Arne Giæver Nilsen

• Helle Nørby

• Kristin Kjørsvik

• Gabriel Sandør

• Trond Bjørnstad

• Eirin Bjørnstad

• Øyvind J. Karstad

• Merete Lysnes

• Rune Sandør

• Randi Skjelmo